En Telegram-QR-kode åpner en samtale med brukernavnet ditt. Navnet skrives inn uten krøllalfa — <code>t.me/@navn</code> lar seg ikke åpne, og det er feilen nesten alle gjør når de skriver lenken for hånd.
Nyttelasten er https://t.me/ pluss brukernavnet, med en valgfri text-parameter. Det er en vanlig https-lenke, så den virker fra enhver skanner og åpner appen når den er installert, eller nettversjonen når den ikke er det.
Brukernavn er offentlige, telefonnummer er det ikke. Det er den praktiske fordelen framfor WhatsApp og Telefon: du deler ut en kontaktvei uten å dele ut nummeret ditt, og kan bytte navn senere uten å bytte konto.
Grupper og kanaler bruker samme lenkeform. En offentlig gruppe eller kanal har også brukernavn, så samme type peker mot et fellesskap i stedet for en person — ofte det nyttigere målet på en plakat.
En kode på en løpeseddel eller en vegg som åpner gruppa, en langt bedre oppfordring enn «søk oss opp».
Et brukernavn på et produkt eller et butikkvindu, som kan trekkes tilbake på en måte et telefonnummer ikke kan.
En kode som starter et automatisert løp, der den første meldingen er kommandoen som setter det i gang.
Begge sider trenger Telegram. Uten appen åpnes en nettside som inviterer til å installere den, et steg du bør regne med å miste folk på.
Uten brukernavn, ingen lenke. Kontoer uten offentlig navn kan ikke nås på denne måten i det hele tatt.
Et brukernavn kan bli tatt eller endret. Gir du fra deg ditt, peker en trykket kode mot den som tar det etter deg — en svikt et telefonnummer ikke har.
Den forhåndsutfylte meldingen kodes inn i koden, så lengden koster tetthet, og med æ, ø og å koster den rundt tre ganger mer enn samme antall bokstaver uten.
Alle som skanner kan skrive til deg. Det er poenget, og det er også spamflaten. En bot eller en gruppe er lettere å moderere enn en personlig konto.