En e-post-QR-kode åpner en ny melding med adressen — og eventuelt emnet og teksten — ferdig utfylt. Den skriver; den sender aldri.
Nyttelasten er en mailto:-adresse, med emne og tekst lagt til som spørringsparametere og prosentkodet — mellomrom blir %20 og ikke plusstegn, fordi enkelte klienter tolker et bokstavelig pluss som et pluss.
Den åpner standard e-postapp. På en telefon er det som regel det personen vil. På en delt eller offentlig enhet kan det være en app ingen har satt opp, og da skjer det ikke noe nyttig — en av grunnene til å trykke adressen som tekst også.
Å fylle ut på forhånd er hele fordelen framfor å trykke adressen. Hvem som helst kan kopiere en adresse; bare koden kan garantere at emnelinjen er nøyaktig den strengen filtrene dine venter.
Et emne som sier hvilket produkt og hvilken serie, så kundeservice vet det før de har lest et ord.
Et forhåndsutfylt emne som matcher referansen mottakersystemet sorterer på.
En kode som starter meldingen i det øyeblikket meningen finnes.
Adressen er offentlig og maskinlesbar. En trykket kode dekodes lett i stort omfang, så regn adressen som en som blir høstet. Bruk en rolleadresse med spamfilter, ikke en personlig innboks.
Uten oppsatt e-postapp skjer ingenting. Skanningen virket; enheten har bare ingen steder å sende det. Trykk adressen som tekst ved siden av koden.
Støtten for forhåndsutfylt tekst er inkonsekvent. Adresse og emne er pålitelige; lange tekster håndteres ulikt av ulike klienter og kuttes noen ganger.
Æ, ø og å gjør koden merkbart tettere. Etter prosentkoding tar en slik bokstav seks tegn i nyttelasten i stedet for én. Et emne på noen få ord med dem kan koste mer enn hele resten av koden.
Alt du fyller ut på forhånd gjør koden tettere. Emnet er billig; teksten er det ikke.
Den kan ikke legge ved noe og sender ikke selv. Personen skriver og sender. Trenger du en fil, be om svar og la vedkommende legge den ved.